Dimensjoner på rør i lukkinger

Nedbør kommer ofte med større intensitet enn tidligere. NVE og Statens vegvesen anbefaler å dimensjonere for 30–50 prosent mer vann framover enn for forrige 30-års-normal.

Dersom det kommer mer vann enn rør eller kanaler har kapasitet til å ta unna, finner vannet andre veier. Når det renner vann over dyrka mark, øker faren for erosjon. Rør og kanaler knytta til dyrka mark må dimensjoneres, slik at de har kapasitet til å ta unna vann for 5-10-års-flommer. Dersom flom/oversvømmelse kan medføre skader på bygninger eller viktig infrastruktur, er det aktuelt å beskytte mot 100-200-års-flommer. Kostnadene med rørdimensjoner og flomvern må vurderes i forhold til konsekvenser av eventuelle flomskader.

Kan søkes tilskudd

Det kan søkes tilskudd til oppgradering av defekte eller underdimensjonerte rørlukkinger i landbruket gjennom SMIL-ordningene (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket). Norsk Landbruksrådgiving kan være behjelpelig med beregning av kapasitetsbehov, rørdimensjoner og kostnader.

Dersom gammel rørlukking ikke er defekt, er de aktuelt å beholde gammel lukking og legge ny rørlukking parallelt med den gamle som et tillegg.

I rør med stor fallhøyde og for liten dimensjon vil det oppstå trykk under flom. Dette kan føre til at vann presses opp av kummer nedstrøms eller ut gjennom rørskjøter og «koker opp» og lager oppkommer, kratre og erosjon nedover på jordet. Slike skader må repareres og kapasiteten må økes.

I rørlukkinger med mindre høydeforskjell på inn- og utløp, er ikke faren for høyt trykk og ødeleggelse like stor. Da kan det være aktuelt å sikre mot flom med en permanent grasdekt vannvei over jordet i søkket som er utsatt for flom og erosjon.

Nedløpskummer i søkka på jordet, med svak heving av terrenget nedenfor sikrer at vannet kommer ned i rør istedenfor å erodere i dråga på jordet. Grasdekte vannveier i erosjonsutsatte dråg reduserer også erosjon under store nedbørsmengder.

Vann som renner i rør, eroderer ikke. Rør har mindre friksjon enn en åpen bekk, og leder vannet raskere nedover i vassdraget. Dette er en fordel for å få vannet effektiv unna oppstrøms, men det kan være en ulempe ved at det gir økt vannhastighet og økt flomfare nedstrøms. Dette har størst betydning for korte og intense nedbørsepisoder. For lengre nedbørsperioder har dette mindre betydning, da det over tid aldri kan renne mer vann inn i en bekk eller et rør enn ut.

Åpne grøfter og kanaler

Bekker som er lagt i rør gir bedre arrondering med mindre vendeteiger, mer effektiv drift og økt matproduksjon. Kan vannet ledes langs jordekanten, istedenfor over jordet, er det en fordel både kostnadsmessig og med tanke på biologisk mangfold. Åpne grøfter har også større kapasitet.

Hvis det er behov for å bytte eller oppdimensjonere rørdimensjoner over 800–1000 mm i diameter over lengre strekninger, kan det vær aktuelt å fjerne rørlukkinga og åpne opp slik at det blir en kanal eller bekk. Dette sikrer god kapasitet, og det gir økt biologisk mangfold. For å unngå økt erosjon, må det være grov nok grus/stein i bunnen, så bekken ikke skal grave seg dypere, og det må være slakke sider så kantene ikke raser/glir ut. Det kan søkes tilskudd gjennom SMIL-ordningen til å åpne opp bekkelukkinger lagt i rør. En bør tenke seg godt om i forhold til arrondering før en åpner opp en bekk, fordi det ikke er mulighet til å angre og lukke den igjen på nytt, dersom den først er åpnet opp.

Kanal- og bekkerensing

Kanaler/bekker med lite fall og lav vannhastighet er utsatt for sedimentering. Kanaler som fyller seg opp, får redusert tverrsnitt og dårligere kapasitet til å lede bort vann. Konsekvensen blir økt fare for oversvømmelse på arealene rundt. Kanalrensing er et viktig tiltak. Kanalrensing er også viktig for å holde grunnvannstanden nede, sikre utløp fra drenering og unngå oksygenmangel og drukning på jorde langs kanalen. Dette er også er viktig klimatiltak for å unngå tap av nitrogen i form av lystgass og bidra til å innsatsfaktorene som brukes i plantedyrkinga bidrar til mest mulig matproduksjon.

Fordrøyning

I urbane områder er det økt fokus på å infiltrere og fordrøye, og skape trygge flomveier når infiltrasjon og fordrøyning ikke er tilstrekkelig. I motsetning til urbane områder, med tette flater, har jordog skogbruksareal infiltrasjon i grunnen. Dette er en viktig brems på vannet, som reduserer belastningen nedover i vassdraget.

God infiltrasjon bestemmes i stor grad av jordart (tekstur), men påvirkes også av jordstruktur, organisk innhold i jorda og jordpakking.

Å etablere fordrøyning som monner krever store volumer og dermed store flater. I Norge er det de fleste steder vanskelig å finne dette på annet areal enn dyrka mark, fordi de flateste områdene som regel er dyrka opp. Unntaket kan være flate myrområder, som kan være godt egnet til fordrøyning.

Flomvoller lang vassdrag kan være viktige tiltak for å beskytte dyrka mark mot flom. Samtidig hindrer dette fordrøyning av vann langs vassdraget og fører til økt flomfare nedstrøms. En fornuftig utforming av flomvoll kan være å sikre et overløp i flomvollen nederst på jordet, slik at vann renner kontrollert over vollen og utover jordene ved spesielt stor vannføring. På denne måten hindres vann i å renne over jordene ovenfra og erodere nye «elveløp» over jordet. Når vannet tekker seg tilbake, kan det renne samme veien ut og siste resten dreneres via nedløpskummer eller pumpes.

Beskytt jordoverflaten

Utsagnet «den beste jorda er den en ikke ser» innebærer at en jord med vegetasjon er bedre beskyttet enn eksponert jord. Grasdekke og stubb beskytter jorda bedre mot flomskade og erosjon enn jord som er pløyd, harva og nysådd i svart jord. Røtter armerer jorda og overjordiske plantedeler reduserer vannhastighet og beskytter jordoverflata. Grasdekte kantsoner, grasdekte vannveier, fangvekster og redusert jordarbeiding er viktige tiltak for å ta vare på matjorda og gjøre dyrka mark mer robust mot skader av vann.